Status: Høst!

tirsdag 6. september 2016



| Ustikten. nr 12 |



Det har vært stille her en stund. Udefinert pause.

Og det finnes mange grunner. Ikke alt er hensiktsmessig å skrive om.

Denne siden skulle være en side om grønn oppussing.
Nå har vi endt opp med å bygge opp det gamle solhuset. Det har ligget litt mostand i å skulle 
dokumentere en prosess som stort sett har bydd på motgang. Med livet i en container, i tillegg
til et døende kamera og en hakkende Mac, har det vært lite motivasjon 
til å dokumentere prosessen. Noen har nevnt Hundedagene som årsak til mye svikt
i familien Mork Andersen, men vi får håpe og tro at flittig bruk av familiens
eiendeler har kostet oss et tilfeldig, teknisk sammenbrudd 
på mange plan.

Så selv om veien har skiftet spor, er det likevel noen ting som er verdt å dokumentere.
Håper jeg. Framover i høst ønsker jeg poste noen innlegg om:

Masseovn: 
Vår nye varmekilde

Materialvalg:
Stein, tre og betong.

Stuffocation:
Å leve mer med mindre...

Staycation:
Helårsboligen

Grønne interiørvalg fra verden:
Teixidor / Noes Design

Renseanlegg og vakuumtoalett:
Jeg elsker utedo på hytta, men...

Vann:
Vann er ingen selvfølge.

Og mer.




| Sommeren 2016 var varm og fin |



S T A T U S :

1. juli 2016 overlot vi huset i Skien til de nye eierene. Det ble tårevått.
Vi skulle ha flyttet rett inn i nummer tolv, men veien ble noe lengere enn planlagt.
Fire generøse, sommerlige husrom seinere var vi inne under nytt tak 24. juli, 
men veien fram til et ferdigtilt hus er lang.

21. juli fikk vi godkjent tilbygg, renseanlegg og en liten oppgradering av et anneks
etter andre runde med Nesodden kommune:

Tiltaket omfatter tilbygg på våningshus og fasadeendring på uthus. 
Det er søkt om dispensasjon fra krav om reguleringsplan jf. gjeldende kommuneplans 
arealdel § 1. Søknad om separat rensanlegg behandles i egen sak (...)

Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. (...)
Dispensasjonen kan heller ikke sees å medføre negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet 
og tilgjengelighet eller være i konflikt med statlige og regionale rammer og mål



Det var en lettelse, men vi jublet ikke. Det føltes bare så meningsløst å skulle ha
gått disse rundene med kommunen. 

Natt til 25. juli sov vi vår første natt i huset. På madrasser i det som skal bli stue.
Det var magisk. Vi sover fortsatt på madrasser på gulvet. Det er ikke like magisk. 





| Første natt i nytt hus tatt med iphone 25. juli |


I dag, 6. september, kom byggmester tilbake. Vi skulle gjerne ha hatt han på plass før, 
men både sommerferie og andre hinder på veien har skapt denne ufrivillige 
stansen i byggeprosessen.

Det lukter nytt treverk, og det hviner i sager og durer i driller. 
Vi vet ikke når dette blir ferdig, men vi kan håpe og tro at dette er siste del av
denne lange reisen. 

I hagen jobber tunge maskiner med å rydde plass til et stort renseanlegg og septik.
Tre smilende mannfolk bekrefter at de snart er ferdige. Jeg vet likevel at dette har vært 
en tung jobb. Det har vært lite jord å grave i. Vi bor på et fjell. Men de kommer til å etterlate seg
noe som vi kan være stolte av. Nullutslipp. Nye, store volder av jord bekrefter at disse tankene
skal skåne naturen for det meste. Vi gleder oss til å gå på vakuum do, og til å se naturen lukke igjen
de store sårene som nå preger hagen. Til og med den store, vakre furua har fått en ufrivillig
stuss i kampen mot jernkjempene.

Huset innvendig minner om et uorganisert loppemarked. Det har tidvis vært ryddig
i kaoset, men når alt bare skal stå midlertig i påvente av ferdigstillelse av «stort sett det meste»,
er det lite som minner om et harmonisk hjem.



| Reint vann... en selvfølge? |


Sommervann sørger for at vi kan dusje og bruke oppvaskmaskin. Vaskemaskinen
gikk så klart inn i en dyp depresjon bare dager etter at vi kom under tak. En nostalgisk tur
innom et av Oslos vaskeriet gav oss en påminnelse om hvor heldige vi er som tross
alt kan vaske klær i maskin.Vi har nå fått en lydløs og grønt merket vaskemaskin i hus. 

Det provisoriske tilbygget har til nå rommet vaskerom, en Campi potti og garderobe.
Nå er denne delen av huset tømt og klar for å bygges ferdig. Campi Potti
og den lydløse må plasseres et nytt sted. Det kan se ut til at det må bli 
under åpen himmel.

I begynnelsen av oktober stenges sommervannet.
Vi må bore etter vann før dette. Den gamle brønnen har et dårlig omdømme
i nabolaget. Og vi stoler på nabolaget. Mange er veteraner her, og de vet hvordan 
det er å bo slik vi gjør nå. Men det er en fattig trøst når Campi potti lekker på ubehandlet
betonggulv, få reine underbukser er å oppdrive, man har utviklet et snev av
telefonskrekk etter årets mange nedturer... veien til mål føles lang. 

Men vi har utsikten. Og vi ser at det kommer til å bli bra til slutt. Huset har allerede
sine skjønne sider, og i små øyeblikk av overskudd ser vi for oss hvordan det skal bli
når alt er på plass. 

Vi har også skjønt at det er lov å være slitne når man står i en slik prosess.


Og det viktigste er de to, Theis (5 år)  og Veslemøy (7 år), som overraskende lurer på hvorfor
vi skal bygge mer? Vi har det jo så bra som vi har det?! 

«Mamma, jeg hadde det så bra der vi bodde før, men vet du, 
jeg har det enda bedre nå!»








| Theis og Veslemøy |




Noen småsnutter fra byggeplassen legges ut 
av og til på Instagram Stories.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger