INSPIRASJON: Skogshuldra

onsdag 25. mai 2016


| Bilde fra mitt første møte med Ingvild i skogen... Hjemmesnekra glassveranda |


I N S P I R A S J O N 

Det er den tiden av året vi alle smyger ut av dvale og myser mot sterk vårsol.
Brennesla begynner å leke seg fram fra vintermett jord. Det er den tida da verden plutselig
 blir farget i en palett av irrgrønne toner, og vi begynner å smake på ordet «sommer»
 selvom vi fortsatt har kleskapet fullt av ull...

For en tid tilbake hadde jeg glemt hvor godt brenneslesuppe er. Så skulle tilfeldighetene
 lede meg til ei vakker hulder i skogen som synes det gjør godt å la brennesle leke med
 bleik vinterhud. Det er boka «Norwegian Woods - Grønt liv med stil» forfattet av 
Ingvild Flesland og Olaf Rademacher, stødig og vakkert forografert av Nina Dreyer Hensley
 og Jim Hensley, som er første ledetråd. 

Den ble med meg på hytta en sommer. Og jeg 
leste den ivrig, og lot saktegående sommerdager fordøye innholdet. Den vekket på en måte arven 
i meg. For jeg har voskt opp med besteforeldre og foreldre som har satt pris på kraften
 i brennesle og løvetann, dyrket ujålete og frodige kjøkkenhager og ellers høstet med
respekt av naturen. Jeg tok med meg denne gjenopplivede interessen for en grønt liv
med hjem til Skien, og tok fatt på hagen med en letthet jeg ikke trodde jeg eide
for spirende vekster.

Så kom Linda på banen. Linda er journalist og skrev om litt hagen min.
(Les om «Et vennskap og en hage» HER)
Hun hadde også skrevet om Ingvild.
(Les en av hennes artikler om Ingvild HER)

Linda skjønte så klart hvorfor jeg elsket skogshuldra, og sendte meg på kurs 
om grønne vekster til Ingvil. Jeg tok meg med boka. Slitte kanter og museører vitnet 
om at den hadde blitt lest mange ganger. Jeg følte meg litt som en fan som får møte idolet
sitt. Rødmende tok jeg imot autografer fra alle involverte i boka; barna, 
forfatterne og fotograf Nina.

Boka har blitt mer enn bare en bok,
den er en påminnelse om det jeg elsker her i livet...!








| Bilder fra en slitt bok: Norwegian woods...  + enda en tørka blomst |


Nå kaller jeg Ingvild en venn, selvom jeg fortsatt føler meg som hennes største
fan når jeg er på besøk! 

Ingvild kan mye og hun kan mye om grønt, men hun har også stil. Skikkelig kul stil!
Og med teft for både deilig uteliv og harmonisk inneliv, har hun og mannen bygget opp 
et lite eventyr av et hjem i skogen. Det er som å gå på en gammel fransk café, krydret 
med amerikansk vintage og lett toppet med nordisk enkelhet. Eller noe... for det kan 
ikke beskrives, det må oppleves. Med sin unike sjarme og stil har det vært en yndet
loaction for mange innen kultur, livsstil og mote (se bla. Maria Menas siste 
intervju i Costume som ble fotografert i huset).

Hun deler også sitt vakre univers 
instagram og blogg. #onetofollow !






Jeg bad Ingvild om å beskrive hjemmet sitt for meg:

Huset vi bor i er et gammelt tømmerhus vi har flyttet fra Sør-Odal. Vi kom tilbake etter mange 
år i San Francisco,og trengte nok en kontrast til livet i byen,og en skikkelig jording. Selvfølgelig
ønsket vi å bygge så «økologisk» som mulig, og lage et så sundt inne-klima som mulig.

Vi var opptatt av å finne gode, naturlige materialer, og da vi så en annonse om at tømmer hus
til salgs i Aften posten, slo vi til. For bedre enn 200 -300 år gamle malm furu stokker kan det jo ikke
 bli. De har stått og vokst akkurat så langsomt som de ville og er regnet som spesielt sterke 
og lang-livede.

Vi er spesielt glad i å finne skatter som andre ikke vil ha mer, så da var det bare naturlig å finne 
alt annet til huset også brukt. Alt fra paneler, gulv, trapp og dører er hentet inn fra forskjellige
 forskjellige gamle hus som var tatt ned. Også peisen og fliser i gang og bad, er en gammelt 
og fra Frankrike. Det eneste som er nytt i huset er vinduene og selvfølgelig
alt elektrisk og rør.

Vi la inn vannbåren gulv-varme, boret en dyp brønn, og sammen med en varme-pumpe
 sørger forskjellen på 4 grader for at vi har nok varme i huset. Det var en investering i starten,
men en rimelig løsning i lengden. Også fordi vi hadde et litt «luftig» hus de første 15 årene, 
med bare tømmer stokkene og litt lamme-ull i mellom,var det avgjørende med gulv-varme,
siden det gjør at det føles ganske lunt uten at lufttemperaturen nødvendigvis 
var så høy.Vi fyrte med ved på gamle ovner når det ble i kaldeste laget.

I de siste årene har vi begynt å isolere huset, for å bruke energien med effektivt. 
Vi sprøytet inn papir masse og la gamle paneler på utsiden.Det er viktig at tømmeret for 
puste, så det ikke danner seg fuktighet..og ikke minst,at vi får puste. Så vi har bare pustende
 membraner, ingen plast.De gamle stokkene synes bare delvis på huset nå, utvendig. 
Inne har vi glede av det gamle tømmeret fremdeles.

Da vi tegnet huset og plasserte det på tomten, var det viktig for oss å finne den beste plassen 
på tomten og var nøye med retninger,ting som før i tiden var helt naturlig å ta hensyn til. 
Noen kaller det Feng Shui, men jeg kaller det bare god og sunn fornuft. Hvor står solen opp,
og hvor i huset ønsker du skal få den solen... som i vårt tilfelle i kjøkkenet, og så videre. 
Stuen i vest, siden den som regel blir mer brukt på ettermiddag etc.

Det viser seg at mange av de tingene vi var opptatt av da vi bygde, har vært gode retnings linjer,
og vi har hatt veldig gode familie år her. Huset er vi alle veldig glad i ,og det lager en veldig 
god ramme rundt livene våre. Det er et sted vi liker å tilbringe mye tid. Huset har etterhvert 
også blitt jobb og levebrød, på mange måter. Og huser da i dag også vårt Akademi.

For meg ble kombinasjonen av gamle materialer og store vinduer, fra gulv til tak, en uslåelig kombo.
Du får varmen og tyngden i det gamle tømmeret, men likevel nok lys og naturen inn i huset, 
jeg tror det er det jeg setter aller mest pris med huset vårt.


Når det er sagt, så er hagen og skogen, som også er blitt en del av huset, gjennom de store
 vinduene, like viktig for meg. Og kunne gå ut å jobbe med jorden og få jord under neglene,
eller bare rusle i skogen, er sjele-bot. Vi bruker ute arealet som en utvidelse av huset,
og bruker så mye tid som mulig ute. 

Uten hagen og skogen, hadde hus-opplevelsen 
bare vært halvt så god! 


| Ingvild |






| Et lyseblått kjøkken elsket av mange... |

Se Ingvild + Olafs hjemmesiden her: 
www.wildwood.no



0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger