Oj, vi bygger hus...

mandag 2. mai 2016


| Vi samler støv og minner på veien... april. 2016 |


Det var et slag i magen da vi fikk beskjeden om at huset ikke kommer til å overleve 
på den måten vi ønsket oss. (Les forrige innlegg + skattejaktene 1, 2, 3...)

Bevare og gjenbruke blir sjeldnere ord framover. Eller, grunnmuren 
er frisk. Og vi har fått godkjenning fra kommunen om å tilbakeføre husets opprinnelige fasade. 
Å beholde formen på huset er en måte å bevare på...? Jo, vi kommer til å støtte oss på det.
Og så får vi se om det føles like riktig å dokumentere denne prosessen... 
(Akkurat nå føles det heller litt kjipt å skulle dukke ned i dette...)

Det er ingen vits å grine over spilt melk. Det blir man sur av. Og vi har kjent på lukta av sur melk.
Melkesyre i pannebrasken. Det hjelper å ta en pust i bakken. Og så er det vel slik at vi
blir sterkere og mer utholdene av dette...?

Akkurat nå samles alle tråder og vi håper at det økonomiske trollet ikke sluker oss helt.
Det har skjedd mye på kort tid, og det har blitt tatt mange avgjørelser. Vi håper at avgjørelsene
er gode, for de er tatt raskt. Men da støtter vi oss til magefølelsen og en knippe gode
fagfolk. Nå gjelder det å få huset opp på beina til sommeren. Klarer vi det?


En liten status:

S K J E L E T T
Strukturen i huset er så svak at denne skal støttes opp med friske bjelker. Over det hele!
Råte fjernes. Det ligger mye håp og god helse i lukten av nytt treverk... Kanskje det blir den lukten
som kommer til å møte oss når vi vi har vært borte fra huset en stund. Lukten av en ny tid.
Jeg håper det. For nå lukter huset mest gammelt støv, og synet av råtne plank gjør ikke den 
opplevelsen bedre.


T A K 
Taket er noe av det viktigste i et hus. Uten tett topplokk, ingen frisk kropp.
Et mansardtak er vakkert, men det har mange kriker og kroker. Det gamle taket kunne
ikke reddes, nytt tak legges. Drømmen om gjenbruk av gamle, flotte takstein byttes
ut med et praktisk tak med shingel. Takstein er tungt og dyrt, shingel er solid, et billigere
alternativ og kan være et bedre underlag om vi en dag velger å utnytte den sola som 
leker seg store deler av dagen over taket. 

K L E D N I N G
Vi trodde lenge at vi kunne bevare kledningen, men byggmester Marcin er ikke i tvil. 
Den er historie. Under de lystige lagene med solgul maling har desverre den gamle, solide kledningen
fått hard medfart av vann. Konstruksjonen i huset har til dels leder vannet innover og ikke utover. 
Dette har gitt et godt grunnlag for å dyrke sopp, og treverket smuldrer opp. Jeg elsker sopp, men
sopp i hus skal man ikke kødde med, bokstavelig talt. Det kan man bli syk av.

Ettersom vi lenge har visst at vi måtte ta en avgjørelse ang. kledning og isolasjon, 
kom ikke dette som noe sjokk, men det trist at vi ikke kan bevare denne heller. 
Solhuset var innom  tanken om å få en dansende sommerkjole av hvitmalte plank
men får ny kledning fra Alvdal.

Kortreist malmfuru, en kjerneved som over tid (med litt hjelp av jernvitrol) vil få vegger like sølvgrå
som en aristokratisk mann. Moderne valg, tenker mange, men malmfuru har en lang byggehistorie 
i Norden. At den blir vakker med tiden er et stort pluss, men det aller beste er at det er et veldig
 holdbart, vedlikholdsfritt materiale uten tungmetaller. Jeg kommer altså ikke til å sveive 
malerkosten over ytterveggene. Vær og vind skal få male huset med denne
miljøvennlige kledningen.

- Så da blir det et solhus likevel.. ?

V I N D U E R
Nye vinduer er bestilt. Dette var den opprinnelige planen etter at vi tok de første 
befaringene med fagfolk. De gamle vinduene var små og ikke originale. Og vinduer som lekker
varme er heller ikke noe å satse på. (Se orginalhuset HER)

De nye vinduene får et mer klassisk preg som ligner på de opprinnelige. Men vi har
 prøvd å maksimere antall fastvinduer slik at rammene ikke blir for tjukke. Med gode lag glass vil de
hjelpe oss med å regulere temperaturen i huset, men mye rammer vil få dem til å se ut som svaksynte
hull... Vi vil ha rene linjer, vi vil ha lys! Rent økonomisk er dette også billigere. 

Vinduene i nr 12. var opprinnelig mørke.  Med tanken om et hvitt hus, var det lenge naturlig å tenke

 hvite vinduer. Men med malmfuru la vi søte drømmer om et hvitt sommerhus på hylla, og turte
å tenke mer i nye baner. KIMA foreslo mørke vinduer, slik det opprinnelige, og vi landet på sorte
 vinduer. Vi tror og håper dette kan gi huset et dempet og spennende uttrykk sammen med 
det de klassiske rammene huset har med sitt folda mansard tak.

 G U L V
Vi er forsatt usikre på om vi kan bevare gulvene, selvom vi har begynt å tenke nytt her også.
En forskjell på hele 9 cm fra den ene siden av stua til den andre er vel bare en bekreftelse 
på at gulvene ikke duger? De virker også unektelig skrøplige og danser trøstesløse etter trinnene 
våre. Jeg vil heller ha et gulv som leier meg støtt, enn et gulv som synes det er gøy å sende
klinkekuler i alle retninger. Men dette er også en kostnad vi heller ikke hadde
med i den grønne renoveringsplanen... Vi ønsket å bevare!

I S O L A S J O N
Da vi konstaterte at huset trengte mer isolasjon, tenkte lenge at vi kunne legge isolasjon utenpå
eller inne over kledning. Men med et nytt skjelett kan vi nå gi huset en helt ny, og frisk kropp. 
Vi har kikket på flere måter å isolere huset grønt på, og Bjørge har flere tips. Akkurat nå tror 
vi det blir celluloseisolasjon. Dette skal jeg komme tilbake til, men 
det har iallefall en grønn merkelapp!


Vi håper at den friske kjerneveden
kan gi huset et lunt og solid uttrykk, og at tilbakeføring av større, mer klassiske 
vinduer skal åpne opp huset og gi tilbake noe av sitt særpreg fra 1920-årene.
Friskt treverk er uten tvil helsebringene for den gamle, skrøpelige kroppen. Tilbygget vil 
gi det et en langt mer moderne bakdel, hvis vi i det hele tatt har økonomi til 
å gjennomføre det. For nå renoverer vi ikke lenger. 

Vi bygger hus.

| Hilde |


0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger