Skattejakt: Muskelsvinn

tirsdag 26. april 2016


| Evig solskinn |

Evig solskinn, neppe. Men huset fylles av lovende sollys fra morgen til kveld mens vi jobber.
Vi har beveget oss opp i andre etasje. Et vennepar kommer inn med erfaring og et langt mer
pragmatisk syn på dette trebygget fra 20-årene. Vi er takknemlig for rausheten de legger i arbeidet
med å hjelpe oss, men det skjærer i sjela når det luftes tanker om at huset er i dårlig stand.

Broren min får hodet til å hvile på en sky av drømmer om sommerhagen, turene ned til vannet,
hvitvin i hengekøya og storfamilien rundt kjøkkenbordet. Det kommer til å gå bra!

Likevel er det ikke lett å vekte fakta opp mot framtidige drømmer. Det må gjøres en stor jobb
for å komme dit. Og vi begynner å skjønne konturene av hva som gjemmer seg under lagene 
av sjarmerende rosa, mintgrønt og småblomstrete funkis.

(Se bilder av originalbygg HER og bilder fra Krogsveen HER)




| Funkistapet med småblomster, ja, det stemmer! |

Den ene siden av huset er vannskadet. Og det visste vi om. Men nå oppdager vi mer.
Vannet har liksom lekt seg ekstra godt med hele huset. Karmer rundt vinduer pipler av fukt,
og noen bjelker ser så mismodige ut at vi er redd for å ta på dem. Kan et hus gråte?

Under alle lag av luftig sommer, ser vi et hus som er bygget opp av ganske skrinne materialer.
Vi finner ikke de tjukke sjarmerende bærebjelkene man skulle tro finnes i et gammelt hus.
Vi finner oppfinnsom isolasjon som papiremballasje fra møbler, gamle aviser og trespon.
Det meste kan fungere fint som brensel, ikke noe mer. Vi vil bevare,
men nå sorterer vi søppel.

Et titalls vepsebol vitner om lune hjørner og glade somre, men vi kommer ikke bort fra at huset er
i en dårlig forfatning. Langt dårligere enn vi trodde. 








Vi er slitne. I takt med ukas jobbing, føles musklene såre, og huset ikke lenger som et beskyttende
hjem. Det føles litt vissent. Vi skjønner at vi trenger hjelp.

Vi leier inn et knippe med håndverkere for å rive ned resten. For selv etter en uke med hard jobbing,
virker det plutselig som om vi bare har pirket bort i overflaten av det skumle monsteret
av en vannskade som viser seg på fronten av huset.

Skattekista er tom. Eller vi har noen vinduer vi kanskje kan bruke, noen fine,
gamle dører, noen tregulv og en utsikt med en rar uflidd hage i ryggen som får oss til
å drømme videre. Og så har vi familie og venner som heier på oss.

Nå er det opp til oss å snu skuta. Vi trenger bare hvile litt. 

| Hilde |







0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger