Litt magi...

fredag 29. april 2016




| Magi i et stykke tre... |

Huset skal ikke lenger renoveres, det skal bygges opp igjen. Og det er lite vi kan ta med fra
den snart hundre år lange historien til nr. 12. Ennå er det håp i et par dører, en gammel trapp og et par
tregulv. Kanskje noen vinduer får et nytt liv et annet sted. Hva med kledningen?

Jeg drar innover til huset for å ta et møte med byggmester Marcin. Han er oppriktig lei seg for at vi
nå må tenke nytt. Helt nytt. Jeg tror også han liker gamle hus. Men han kan ikke redde det for oss.
Det er ikke forsvarlig. Huset trenger et nytt, frisk skjelett, og skjelettet trenger en ny drakt
og nytt fôr. Det kosmetiske er en annen operasjon.

Vi har heldigvis sola med oss den dagen, og det føles mindre vondt å legge bak seg det som engang
var planen. Et øyeblikk skjener de trøtte øynene mine mysende mot en av de slitne veggene.
Plutselig ser veggen ganske lystig ut i den varme sola. Der ligger det noe som ligner en trekloss.
Jeg går nærmere og plukker gispende opp et ekorn skåret ut i tre. Marcin nikker smilende
og sier at de fant det på loftet. Ekornet og årevis med støv og våte lag med isolasjon.
Ellers ikke noe mer av verdi.

Jeg vet ikke om han ser tårene i øyekroken min, og jeg klarer ikke annet enn å nikke
smilende tilbake, uendelig takknemlig for at han har tatt vare på den lille skapningen. Ekornet
dekker hele håndflaten min. Det er lett og mykt i kantene, og strekker armene ut etter noe.
Det er det nærmeste jeg har kommet magi på lenge. Jeg føler meg som et barn som for 
første gang har sett et stjerneskudd. Et uforglemmelig øyeblikk med glitter på.

Han vet ikke at jeg har gitt huset vårt en liten logo.
Nr. 12 står under en slags grafisk beskyttelse av en liten kongle. 
Nå har kongla fått et ekorn til å passe på seg.
Og vi har gitt ekornet og huset en kongle.

(Les om kongla HER)


Se den lille filmsnutten om ekornet på Instagram HER.





| Nr.12 ikker ned på Oslo-fjorden |

Jeg tar en siste kikk på huset som ennå ser ganske friskt ut under sine gule lag med maling.
Solhuset, kaller Linda det (Les om Linda Her)

Det er ikke sikkert det er gult neste gang jeg ser det. Men jeg har fått en ny, liten påminnelse
i veska. Ekornet blir med meg tilbake til familien. Og jeg skal fortelle dem at det kommer til å gå
bra. At vi fortsatt kommer til å bo i et solhus, og at det ligger mye magi et lite stykke tre...
Vi må bare finne nytt treverk og skape ny ....
magi.



| Hilde |


Og denne siden skal dokumentere den videre reisen...
Selvom reisen blir noe anderledes.

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger