Eplesus

onsdag 27. april 2016


| Et eple om dagen... |

Å lage et hjem handler ikke bare om vegger og tak,
vi maler også hverdagen med våre personlige måter å leve livet på.

Livsstil. 

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var eplebonde. Tenk å kunne vandre mellom spretne
epletrær som duvende leker seg over eget land. Sette tennene i et saftig eple som kjærlig har blitt dyrket
fram i et karrig, nordisk klima. Eller la syrlige dråper med eplemost leke på tunga og vite at det lille
øyeblikket av lykke kommer av din egen enorme innsjats, stahet og vilje...?!

Jeg er ingen eplebonde, men jeg er så heldig å få jobbe med noen som har valgt denne
livsstilen. Tilfeldigheten ville det slik at Tone Ness og Mikkel Aanderaa fant fram til mitt grafiske
univers. De er eplebonder på Nordre Nes og driver økologisk. Nå har de gitt meg oppdraget med
å lage en etikett for den nye eplemosten de snart skal få ut på markedet.

Jeg har smakt den, og jeg ser fram med til å dele den deilige smaksopplevelsen.
Jeg gleder meg til å fylle den lille kjelleren i det nye hjemmet vårt med eplemost fra Norde Nes.
Flasker fylt med økologiske smaksbomber, men også en lang historie. Vi skal bare designe
ferdig etikettene, og de blir nok ferdige før huset vårt.



| Hilde |


Nordre Nes er en av våre flotte samarbeidspartnere.


Bildene er fra mitt første møte med Tone en vinterdag i 2016.





Tone Ness har skrevet dette om Nordre Nes:


Vi bor på gården Nordre Nes på Gvarv i Telemark, sammen med barna våre Marie 5 år
og Johanne 3 år. Her driver vi med økologisk fruktproduksjon, og vi har også litt korn. Gården ligger
ut mot Norsjø i et tradisjonsrikt fruktdistrikt. Pga klima og jordsmonn, er dette et av de beste stedene
i Norge for dyrking av eple og plommer.  

Vi syns det er meningsfullt å jobbe med å dyrke mat og vi har valgt å drive økologisk for
å prøve å ta best mulig vare på jorda, uten bruk av kunstgjødsel og giftige plantevernmiddel.
Men økologisk epledyrking kan være utfordrende, og hvert år får vi en god andel eple som blir
utsortert på pakkeriet og sendt videre til andre for pressing til eplemost. Dette er ofte bare små
 skjønnhetsfeil i skallet. Nå tenker vi at vi ønsker å utnytte denne ressursen mer selv, og selge vår
egen økologiske eplemost. Dette gleder vi oss til! Og ikke minst til at Hilde skal designe
etiketter for oss! Vi stoler fullstendig på hennes, til fingerspissene, estetiske sans,
og tror hun er helt den rette til å forstå hva vi er ute etter og hva vi vil formidle.

Hverken Mikkel eller meg er utdanna innen landbruk, -Mikkel er utdanna journalist,
og jeg har en BA i sosialantropologi fra London og noen kulturhistoriske fag ved siden av.
Jeg bodde flere år i London, Oslo og flere småsteder i Norge, og trodde vel lenge jeg ikke
kom til å flytte tilbake til gården der jeg vokste opp og var odelsjente.








Gården har vært i familien min siden 1849. Dette kan jo innebære et stort press,
men det var likevel aldri en selvfølge for meg at jeg skulle overta gården. Men etter fleire år borte
trakk hjemgården mer og mer. Her er det mye plass, luft og lys rundt oss, og her hadde jeg mulighet
 til å skape min egen arbeidsplass. Dette gir en følelse av frihet som jeg ikke hadde i byen,
selv om vi jo er styrt av været og årstidene som fruktbønder.

Og ikke minst var det et gammelt hus frå 1867 som sto der og venta…Dette var også avgjørende
for meg i valget om å flytte tilbake. Jeg er utrolig takknemlig for at huset aldri ble revet, det kunne
fort ha skjedd på 70-tallet. Vi setter stor pris på å bo i et gammelt hus, selv om det ikke alltid er like
 praktisk. Det er ingen standardløsninger, det er trekkfullt og med skeivheter overalt, men det
er likevel solid og det føles som omslutter oss med varme, trygghet og tyngde.

Og huset er bærer av mange historier. Veggene har sett livene til mine forfedre i snart 150 år.
Barna våre er 6. generasjon som bor i dette huset! Men vi er veldig bevisste på at det historiske
 ballasten ikke skal bli noen negativ ballast for jentene våre, de skal være frie
til å velge sine egne liv!

Heldigvis er huset veldig godt bevart, det ble aldri modernisert på 50-tallet slik som mange
andre hus. Og foreldra mine restaurerte huset på 90-tallet på en veldig antikvarisk riktig måte.
  Så det meste er originalt. Så vi har ikke gjort så mye med huset, annet enn å male, stort sett med
 linoljemaling, og bygge et lite tilbygg med vaskerom og bod. Nå er vi i ferd med å dele opp et stort
rom på 40 kvm til 3 rom slik at vi får flere soverom og skapplass. Vi prøver ta vare på husets stil og
karakter, men samtidig må vi tørre å forandre på ting slik at det blir vårt eget hus i en moderne tid.
  Vi har fortsatt mange planer, men tenker at et hus skal ikke være perfekt.
Interiørprosjekter tar tid, det er et livstidsprosjekt for oss.

Vi ønsker Hilde og familien all mulig lykke til med nr 12!
Det er en stor og spennede og viktig oppgave å ta vare på dette nydelige huset
deres der ute ved sjøen!

| Tone |








0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger