En hage og et vennskap

onsdag 13. april 2016

  

Det er mye som kan spire i en hage. 
Og jeg er ikke så kresen.  Jeg elsker ugress!

Men nære vennskap skapt i voksen alder vokser ikke på trær. Mitt møte med
journalisten og skribenten Linda Lund Nilsson ble til en raus og skjønn reportasje om
hagen vår i Skien. Møtet ble også til noe mer. Jeg husker jeg ble så betatt av ordlyden
hennes. Det var ord med glitter på, selvom om de handlet om gråstein.

De vennlige e-postene med korrektur og innspill,
gjorde meg så trygg. Jeg ble ivaretatt slik bare en nær og god venn
mentalt kan klemme når en fryser.




Slik er Linda. Hun kan gjøre sviende
skrubbsår om til poetisk magi.

Jeg har sjelden kjent en slik på følelse av tilhørlighet før. Og jeg vet vi
kommer til å tulle våre grå hoder sammen og le kroket av livet når vi er ferdig med
å jakte livets midtsommer.  (Hmmm, det siste der tror jeg er Lindas ord... Takk!)






Dette er en side om renovering av et gammelt hus, og et forsøk på å gjøre 
prosessen grønn. Men uten 5 år i vakre Telemark, og uten de magiske møtene,
de gode folka rundt oss, hadde vi ikke styrt veien mot et nytt liv i nr. 12.

Snart flytter vi fra hagen, og det kommer til å bli trist å reise fra
alt som hjertet har knyttet seg til. Men med på flyttelasset har vi mye mer erfaring
om grønne vekster og mot til å ta fatt på en ny hage. Og jeg har fått minst én venn
jeg aldri kommer til å gi slipp på. En venn som har lært meg å stole på lysten
etter å jakte etter hverdagens magi. Jeg trenger det nå.

Les artikkelen i Obos-magasinet som Linda skrev om hagen
vår før vi selv plantet vennskapet vårt i felles jord. 


(Artikkelen begynner på side 29)





S T A T U S  /  N R . 1 2:

Akkurat nå er det mye motstand i prosjektet. Derfor har jeg 
tatt en real pause fra denne siden for å reoriente meg. For å kunne formidle det
vi tror på på en real måte. Alle vet at det koster mye krefter å pusse opp og renovere,
men det er selvvalgt og klagesang over det faktum at vi er så priviligerte at vi faktisk
kan sette igang noe slikt, hører ikke hjemme her.

Jeg håper nr. 12 kan være med på å vise at man faktisk kan gjennomføre
et slikt prosjekt så skånsomt som mulig for omverdenen, men også for oss selv.
Vi vet vi kommer i mål, men det er lett å tro at vi ikke kommer til å klare det.
Det skal jeg skrive mer om seinere.

Nå deler jeg heller noen bilder fra en hage som har gitt
oss så mye glede og erfaring. 





Noen av bildene vist her er fra artikkelen i Obos-magasinet,
andre er fra andre anledninger.

Uteplassen under pæretreet ble kåret til
 årets uteplass av Norske Interiørblogger i 2012 og er avbildet
i Franciskas bok «Sanselige rom».





|  HILDE  |

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger