furukongla

mandag 29. februar 2016


| Furukongler fra framtidens nr. 12. Vårtegn fra hagen i Skien |


Jeg er en samler. Jeg samler på ting som kan gi meg en forlenget følelse
av å eie det tapte øyeblikket. En glatt sein fra en solvarm ettermiddag på en 
døsen strand, en markblomst forsiktig stukket inn i en bok fra en ivrig 
barnelanke den dagen hun begynte på skolen, en neve kongler fra 
en kveld da hjertet og fornuften kolliderte og jeg ble forelsket 
i et lite hus med ei vakker furu i front.

Konglene forsvant i lek med barna, men jeg samlet nye. 
Så om huset glapp, så hadde jeg iallefall fått en endelig påminnelse 
om at det var der furu klamrer seg mot fjell, i skjæringspunktet 
mellom skog - og sjøliv, at vi ville bo.

November 2015 overtok vi huset.
Da var furua kald, og konglene dekket av snø,
men minnene fra en solvarm tomt og et øyeblikk av forelskelse
tinte all tvil på tross av at huset kom til «å dette ned!», i følge noen.





| Furua i utsikten fra stua i nr. 12 |





| Vårt fyrstikkesketre |

Furu (Pinus sylvestris) er den eneste furuarten som vokser vilt i Norge. 
For meg er furu sterkt knyttet til Norge og Norden, og noen ganger minner 
den meg om noe mer ekstotisk. At den er viltvoksende gjør den bare enda 
mer vakker. 

Ei furu kan bli inntill 40 meter høy, og den kan bli steingammal.
Den nøysomme tresorten er ikke kresen på jordsmonnet, og rynker ikke på 
nesa når det blåser stivt. Med sine dype røtter står den støtt. Men den trenger sol.
Så det finnes ikke tett furuskog. Det finnes alltid gløtt av sol på bakken i en furuskog.

Jeg oppdaget hvor vakker den var da jeg som barn lekte i skyggen av dem
på hytta til farmor og farfar. Siden har furu vært en favoritt. Enda mer nå som jeg vet
mer om det soltørste, nøysomme treet.

Nr.12 har fått en liten signatur, eller vi kan kalle det en liten logo.
Den stiliserte furukongla vil være der som en stadig påminnelse om de verdiene
vi vil legge til grunn for å reise dette gamle stedet. 

For huset må renoveres. Og vi ønsker å gjøre det med noen grønne 
verdier i bunn. Jeg tror huset hadde likt å få litt støtte i friske, norske 
materialer. Kanskje litt lykkelig furu?

Faktaoppl. fra Wikipedia


  Hilde |





| Håndlaget tallerken laget av Henrik Rasmussen, samarbeidspartner |

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger