Kjærligheten er furu

fredag 17. februar 2017


| Vintersol: Furu kryssfinér og betong  |


«Nummer tolv - bærekraftig oppussing» har endret status. 
Og slik oppsummerte jeg status i høst i innlegget: Status: Høst.

Solhuset skulle pusses opp, men pga. tidens nådeløse tann, måtte huset
bygges opp igjen (Les innlegget om huset... « Jeg tror hus kan gråte...»). 

Skal du pusse opp et gammelt hus vil jeg anbefale og lese dette innlegget
om Bjørge og hans energiråd. Les også om hans eget oppussingsprosjekt
Villa Dammen. Trenger du litt inspirasjon fra ei hulder i skogen,
les HER.

Selvom vi måtte skrinlegge planen om å gjøre dette selv, har vi jobbet så godt 
vi kan med å ta valg som vi kan leve med over lang tid. Noen valg faller seg 
naturlig (vi må alle ha vann, og da gjør man den jobben som må til for å 
få vann!), andre valg blir vanskeligere fordi det utfordrer
vår oppfatning av estetikk. 


- E S T E T I K K -

Estetikk (fra gresk aisthesis, αἴσθησις, «sansekunnskap» eller «oppfatning») 
er den delen av filosofien som omhandler «læren om det vakre og skjønne i kunsten».

Estetikk kan også defineres som menneskets bruk og opplevelse av omgivelser. 
Sanseopplevelser har alltid vært viktig for våre valg, og ytre form og tiltalende estetikk 
har hatt betydning både i hverdagsliv og i kunst, fra design og 
arkitekturtil musikk og litteratur

/ Wikipedia /

Estetikk kan komme i veien for grønne valg. 
Vi har prøvd å kombinere disse to.




| I see faces... Vinterland |


- S T A T U S -

Siden begynnelse av september har det skjedd mye.
Mye det ikke er verdt å snakke om. Som ei vannpumpe drever med hjelp 
av et aggregat. Et konstant stress for å miste vannet og snikende bensinlukt. 
Ok på ei hytte, kanskje, men når fire mennesker skal ønske en morderne hverdag 
velkommen ligger det lite romantikk i å ha en illeluktende brøleape i kjelleren 
som kutter vannet når man står der innsmurt med såpe i dusjen... 

Eller når aggregatet finner det for godt å avslutte
 livet med en lang, stinkende rap for deretter å ikke ta imot førstehjelp. 
En uke uten vann er ikke gøy. Heldigvis hadde vi avsluttet 
noen gode runder med omgangsyke. 

Nå er pumpa byttet og forsyner oss jevnlig med deilig kaldt vann
fra en brønn 90 meter ned i fjellet. Vannet har også blitt godkjent 
av kommunen, og jeg elsker det, vann, mer enn noen sinne!





| Kunsten å puste når man tror man ikke vil klare nettopp det... puste... |



I en lang periode lå vi alle sammen på en dobbeltmadrass i andre etasje mens
det det ble jobbet iherdig i første etasje. Å gå inn i juleferien med egne senger
føltes som dobbelt julaften. Jeg synes fortsatt vi har veldig stor seng.

Bad og vaskerom er ferdigstilt. Kjøkkenet allerede godt brukt.
Masseovnen forsyner oss med jevn varme så lenge den får en god
stabel med ved en gang om dagen. Supplert med varme i gulvene,
er det fantastisk å kunne nyte et lunt hus i denne sure årstiden.

Flere containere er kjørt bort med avfall, og mye gjenstår.
Hagen har endelig fått et jevnt dekke av snø og skjuler store spor
etter oppføring av privat renseanlegg og septik. Men tomta
stresser vi ikke med. En hage tar et liv å forme, og den
tida ligger foran oss.






Kima Arkitekter har løftet bakenden av huset med to store vinduer |





|  På jakten etter nuet med nesa ut mot Oslo-fjorden |



Nå handler det mer om å stresse ned. For det tar på å være i en konstant
prosess der man må ta avgjørelser hele tiden. Aldri en tom tanke, hodet og 
sjela på høygir. Så nå har vi gått i dvale. Eller, vi har bremset ned. Falt til ro 
med at et hjem tar tid å bygge. At det er ok å bruke framtidige hagemøbler som
lenestoler, at klær og sko ennå prøver å finne sin plass, at skyvedørene trenger
håndtak... takgesmiser skal behandles, anlegg tilpasses, strøm oppjusteres... 
Lista er lang, som det det ofte blir når man velger å bo i et hus med hage.
Men at helheten føles god er en lettelse, for uten den følelsen
er det vanskelig å skape et godt hjem. 

Så får vegger stå tomme. 

Men det gjør heller ikke så mye. For vi har valgt et levende materiale
på veggene som enn så lenge forsyner oss godt med visuelle inntrykk;
Kyssfiner av furu og hvitlasert furupanel.





|  Heltregulv i 2. etg og i trapp |


- T R E V E R K -


Solhuset var gammelt, men lite av den opprinnelige 
estetikken var bevart. Det var derfor lite vi kunne lene oss mot her av 
materialvalg og løsninger. Med ønske om å ta grønne valg i denne prosessen,
ble det derfor naturlig å se på treverk som et alternativ. Kunne vi klare
å omgi oss med mye treverk, var det mulig å krysse ut maling fra lista?
Jeg elsker jo hvite vegger!

Det står en vakker, gammel furu på tomta. Den duver majestetisk når vinden
har bestemt seg for å dure iltert over knatten vi bor på. Den var veiledende 
da vi så på valg av treverk. Utvendig er huset nå kledd med malmfuru, kjerneved
fra furu. Vi likte idéen om å videreføre bruken av furu til resten av huset.

Furu har i motsetning til for eksempel bjørk et levende, tidvis flammende
utrykk. Treverket kan også være raust utstyrt med kvist. Jeg kan huske kveldene
på hytta da jeg ikke fikk sove og talte kvist, og plutselig så en gjeng
med skogmus leke seg der oppunder takmønet.





| Indre bærebjelker kunne bevares |


Treverk har hele tiden spilt en sentral rolle i norsk byggetradisjon,
men også i interiørverden. «Furuhelvete» er vi alle kjent med. Tak og vegger, vinduer
og møbler i ubehandlet furu som over tid gulnet og skapte et tungt utrykk. Det hjalp heller
ikke at mye av denne typen interiør bar preg av en traust hytteestetikk. Det har heldigvis
utviklet seg en ny tid for bruk av friskt treverk i interiør, og det finnes metoder som gjør
 at treverket beholder den lyse fargen. Smuss og daglig slitasje er naturligvis med på
 å endre fargen på treverk, men det er sollyset som skaper den største endringen 
i fargen. UV-stråler gjør med treverket som med vår egen hud om sommeren;
treverket blir mørkere og tidvis gulbrunt. Det er spesielt furua som
 er utsatt for denne endringen i fargen.

Men det finnes beskyttelse. Treverket kan hvitlaseres, eller behandles med 
voks eller lakk som inneholder UV-beskyttelse.

Med denne nyerverdede kunnskapen om treverk 
og «solkrem» mot «furuhelvete», tok vi sjansen og strøyk gipsplater, 
sparkel og maling fra lista. 

Inn på lista kom kryssfiner og trepanel.





|  Det finnes kun skyvedører inne i huset |



- K R Y S S F I N E R -

Noen vil kanskje mene at kryssfiner ikke er det optimale valget når man
skal velge et grønt materiale fordi det er et komposittmateriale. Vi håper at valget er 
livslangt og derfor vil etterlate et levende, grønt avtrykk etter oss.


Kryssfinér er en type konstruksjonsvirke som er laget ved at tynne lag av finér er limt lagvis sammen. 
Vanligvis slik at fibrene i hvert lag ligger 90 grader på hverandre. Vanligst er det også med et odde antall lag, 
slik at platen får best mulig egenskaper mot å slå seg.[1] Derved vil også fibrene i de ytterste lagene normalt ligge 
parallelt. Platene limes sammen, vanligvis med et fenol formaldehydlim under stort trykk. [2]
Dette gjør kryssfinér til et slags komposittmateriale.[3]

/ Wikipedia /



|  Åpne hyller over kjøkkenbenk |


- H A R D V O K S -

Vi har behandlet store deler av flatene med Osmo hardvoks. 
Gulvene i andre etasje har fått klar voks, mens veggene har fått en eller to rause
runder med hardvoks ispedd litt hvitt. Samtlige vegger og vindusposter er bygget
opp av kryssfiner, mens tak og soverom har fått en eller flere vegger med
hvitlasert furupanel. 

...Hardvoksolje kombinerer de beste egenskapene hos voks og olje. 
Oljens penetrerende egenskaper beskytter treverket ved å forsegle porene, 
mens voksen bidrar med overflatesjiktet, som beskytter mot riping og slitasje...

Les mer om hardvoks og Osmo på ifi.no


Osmo hardvoks er flytende og påføres med en stor kost. Et tøystykke
(jeg fikk brukt opp en del gamle t-skjorter) ble brukt til å gni inn overskudd.
Dette etterlater en jevn overflate som er delvis gjør det lettere å tørke bort søl 
og støv. På flater som er mer utsatt for vått søl, ar vi brukt en voks som 
er beregnet for benkeplater (Osmo Top Oil).




|  Kjøkken med kryssfiner benkeplate og sortbeiset, åpne underskap |


- P L A S S B Y G G E T  I N T E R I Ø R  -


Vi har brukt kryssfiner til mye, og skulle gjerne ha brukt det enda mer;

- nesten alle vegger i første etasje.
- seng med skuffer og nattbord
- åpen garderobe
- vegg-til-vegg-sofa
- kjøkken, der både hyller og benkeplate er i kryssfiner.
- skyvedører mellom alle rom
- vindusposter
- hyller og benker på bad - og vaskerom 

Siden kryssfiner er et hardt materiale, har snekkerne brukt skruer når plater
på vegger er montert og møbler bygget. Skuehullene har blitt pen tettet igjen med 
fugemasse tilpasset treverk. En lett omgang med sandpapir har også blitt 
en del av overflatebehandlingen før vi har påført Osmo.




|  Plassbygget, åpen skapløsning |

Å plassbygge diverse møbler har gitt oss muligheten til å utnytte plassen bedre.
Huset på vel 120 kvm er ikke stort, men vi trenger heller ikke mer. Det har derimot
vært en fin prosess og vurdere hva man trenger. Kvalitet over kvantitet,
en grønn filosofi ønsker å følge så ofte vi kan.



|  Plassbygget sofa med skuffer og vedhylle |


Furu har ogå vist seg som godt i samspill med andre materialer.
Vi har betonggulv i første etasje, hvitkalket masseovn, hvite våtromsplater 
på baderomsvegger, terazzoflis og sorte marmorflis baderom. På kjøkkenet har 
noen hyller fått et støk med sort beis. Paletten fungerer godt, og på et vis 
reflekterer den paletten vi ellers omgir oss av av klær og interiør. Den gir 
også rom for våre mange bruktfunn. Tiden vil vise om dette er noe vi 
kommer til å leve lenge med. Jeg tror det, for jeg er fortsatt nyforelska
i den medititive effekten det lyse treverket har på oss.

Jeg skal dokumentere flere av disse materialvalgene
ila vinteren og våren.


Så når reaksjoner som «hipsterpanel, jo ..! »... 
eller «hvilken farge skal dere male veggene med...?» gjør oss oppmerksomme på 
at valget kanskje ikke er helt vanlig, understreker det hvor viktig det kan være
å være tro mot den estetikken man selv liker. 

Det er som å leve «inni et tre», og vi savner ikke malte vegger. Når jeg kommer hjem,
føler jeg meg hjemme. Jeg har begynt å slå røtter, og er jeg like sterk og sta som en
furu kommer jeg til å bli gammel her. Det har jeg lovet mannen min.

Nå håper vi bare at den jobben
vi har lagt i å behandle vegger og andre bruksflater er brukbar, 
for vi vil nødig ende opp i et «furuhelvete» om et tiår...




|  Nytt og gammelt spiller på lag |


I dag er det lørdag 18. februar. For et år siden trodde vi at veggene skjulte 
noen materielle skatter (les innlegget: Skattejakt: Kråkesølv). De gjorde ikke det. 
Vannet piplet ut som hikstende tårer fra det lille huset. I dag kan jeg lene meg inntil
vegger av leken, tørr furu og kjenne at det varmer;

Jeg er så stolt over at vi har klart dette,
men vi hadde ikke klart det uten et lite, men fantastisk lag med håndverkere med 
Martin Konieczka i ledertrøya, vår lille bygd Fjellstrand som har tatt oss så
godt imot, og ellers venner og familie rundt oss som har heiet på oss
og vannet oss med ros, vin og latter når det har røyna på.

Tusen takk!

|  Hilde |




|  Høy plassbygget seng på to sett med skuffer og nattbord  |


- P R O D U K T E R -

Bordlampe, sort / arvet av oldemor
Bambusstoler til hage, men også innebruk / Granit (Oslo)
Porselen lysetsaker / Håndlaget av Henrik Rasmussen i samarbeid med mitt design
er nå i salg hos Norway Design i Oslo (Les mer HER)
Pledd / Teixidor - Noes Design 
Trykk / She fra min egen nett butikk www.hildemork.bigcartel.com
Butikken ligger i vinterdvale, men åpnes igjen med nyheter ila våren!
Vintage kjøkkenlampe / Fransk Bazar (Oslo)
Vintage hvitt legebord i metall / Remix Art (Skien)
Vannmugge og skjeer i sort og hvitt / Merci (Paris)
Hvite pendler / E27 Pendel Muuto






|  Sola lokker fram de gylne tonene i treverket  |






Les mer

Eventyrlige dråper

tirsdag 15. november 2016





Det var en gang en i 1892, 59 grader nord nærmere bestemt på Nordre Nes
i Gvarv, Telemark. Et gådsbruk blir til.


Vi skrur tida fram til en vinterdag i 2016. Jeg blir invitert hjem
til Tone og Mikkel. Møtet er usedvanlig hyggelig.

Les mer HER.

Nå er produktet av vårt samarbeide virkelighet.

Jeg har fått æren av å designe etiketten på en utrolig velsmakende eplemost.
Det er flere som har lagt sin elsk på flaskene med de eventyrlige dråpene.

Tone Ness har gitt med følgende fakta om min favoritt:

- S E L G E S   H O S -

 Maschmanns Matmarked , Ekte dagligvareMølleren Sylvia (alle Oslo),
Ikke bare brød (Porsgrunn), Fat og fe (Sandefjord), flere Meny-butikker i Telemark,
Åbø gård og Bonus Helsekost i Bø i Telemark, Gvarv frukt og bær, og Gourmetkurven
har den i flere av sine gavepakninger.

I tillegg serverer den mye omtale trestjerners restauranten Maaemo eplemosten
fra Nordre Nes!

- Og det ryktes ok at eplemosten kommer til å være
tilgjengelig flere steder framover!








- P R O D U K S J O N -

Nordre Nes har ca 80 daa med økologisk fruktproduksjon, 
det meste av frukta leveres til dagligvare som spiseepler og - plommer, mens eplene 
som ville blitt utsortert pga småfeil leverer vi til pressing for eplemost. Vi får eplene 
våre pressa hos et lokalt presseri, Epleblomsten as. Vi høster eplene en dag og så neste dag kjører 
vi de til Epleblomsten for pressing, og etter noen timer er mosten klar! De har topp utstyr for rask
 kaldpressing som tar vare på næringsstoff og beholder noe fruktkjøtt i mosten. 

Når vi skal høste epler til most måler vi først sukkerinnhold, stivelse 
og fasthet for å sjekke modningsnivå, men det aller viktigste er å gå rundt i hagen å smake! 
Vi ønsker å lage den aller beste eplemosten, og velger epler fra felt der eplene 
har den beste aromaen, dette er gjerne felt der trærne 
ikke har vokst så kraftig. 





Det lages fem sorter eplemost av eplene fra Nordre Nes gård:

Discovery
Raud Aroma
Rubinstep
James Grieve
Katinka

Alle har ulike smaker, - noen mildere, noen mer syrlige,
men alle kan karakteriseres som søt-syrlige med frisk eplesmak, og passer fint
som tilbehør til mat.






- D E S I G N -

Etiketten er en viktig del av produktet! 

Vi ønska oss en etikett som vi sjølv syns var vakker. Den skulle samtidig formidle 
kvalitet, særpreg og et historisk sus. Dette har Hilde Mork  klart å fange på en veldig fin måte! 
Vi er SÅ fornøyd med etiketten, den blir lagt merke til for sin enkelthet,
 og vi får hele tida positive tilbakemeldinger på den! 

Etiketten er produsert lokalt hos Thure Trykk i Skien.


Tone Ness / Nordre Nes







-

Design av logo og etikett: Hilde Mork
Foto: Hilde Mork

SaveSave
Les mer

Status: Høst!

tirsdag 6. september 2016



| Ustikten. nr 12 |



Det har vært stille her en stund. Udefinert pause.

Og det finnes mange grunner. Ikke alt er hensiktsmessig å skrive om.

Denne siden skulle være en side om grønn oppussing.
Nå har vi endt opp med å bygge opp det gamle solhuset. Det har ligget litt mostand i å skulle 
dokumentere en prosess som stort sett har bydd på motgang. Med livet i en container, i tillegg
til et døende kamera og en hakkende Mac, har det vært lite motivasjon 
til å dokumentere prosessen. Noen har nevnt Hundedagene som årsak til mye svikt
i familien Mork Andersen, men vi får håpe og tro at flittig bruk av familiens
eiendeler har kostet oss et tilfeldig, teknisk sammenbrudd 
på mange plan.

Så selv om veien har skiftet spor, er det likevel noen ting som er verdt å dokumentere.
Håper jeg. Framover i høst ønsker jeg poste noen innlegg om:

Masseovn: 
Vår nye varmekilde

Materialvalg:
Stein, tre og betong.

Stuffocation:
Å leve mer med mindre...

Staycation:
Helårsboligen

Grønne interiørvalg fra verden:
Teixidor / Noes Design

Renseanlegg og vakuumtoalett:
Jeg elsker utedo på hytta, men...

Vann:
Vann er ingen selvfølge.

Og mer.




| Sommeren 2016 var varm og fin |



S T A T U S :

1. juli 2016 overlot vi huset i Skien til de nye eierene. Det ble tårevått.
Vi skulle ha flyttet rett inn i nummer tolv, men veien ble noe lengere enn planlagt.
Fire generøse, sommerlige husrom seinere var vi inne under nytt tak 24. juli, 
men veien fram til et ferdigtilt hus er lang.

21. juli fikk vi godkjent tilbygg, renseanlegg og en liten oppgradering av et anneks
etter andre runde med Nesodden kommune:

Tiltaket omfatter tilbygg på våningshus og fasadeendring på uthus. 
Det er søkt om dispensasjon fra krav om reguleringsplan jf. gjeldende kommuneplans 
arealdel § 1. Søknad om separat rensanlegg behandles i egen sak (...)

Etter en samlet vurdering anses fordelene ved å gi dispensasjon klart større enn ulempene. (...)
Dispensasjonen kan heller ikke sees å medføre negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet 
og tilgjengelighet eller være i konflikt med statlige og regionale rammer og mål



Det var en lettelse, men vi jublet ikke. Det føltes bare så meningsløst å skulle ha
gått disse rundene med kommunen. 

Natt til 25. juli sov vi vår første natt i huset. På madrasser i det som skal bli stue.
Det var magisk. Vi sover fortsatt på madrasser på gulvet. Det er ikke like magisk. 





| Første natt i nytt hus tatt med iphone 25. juli |


I dag, 6. september, kom byggmester tilbake. Vi skulle gjerne ha hatt han på plass før, 
men både sommerferie og andre hinder på veien har skapt denne ufrivillige 
stansen i byggeprosessen.

Det lukter nytt treverk, og det hviner i sager og durer i driller. 
Vi vet ikke når dette blir ferdig, men vi kan håpe og tro at dette er siste del av
denne lange reisen. 

I hagen jobber tunge maskiner med å rydde plass til et stort renseanlegg og septik.
Tre smilende mannfolk bekrefter at de snart er ferdige. Jeg vet likevel at dette har vært 
en tung jobb. Det har vært lite jord å grave i. Vi bor på et fjell. Men de kommer til å etterlate seg
noe som vi kan være stolte av. Nullutslipp. Nye, store volder av jord bekrefter at disse tankene
skal skåne naturen for det meste. Vi gleder oss til å gå på vakuum do, og til å se naturen lukke igjen
de store sårene som nå preger hagen. Til og med den store, vakre furua har fått en ufrivillig
stuss i kampen mot jernkjempene.

Huset innvendig minner om et uorganisert loppemarked. Det har tidvis vært ryddig
i kaoset, men når alt bare skal stå midlertig i påvente av ferdigstillelse av «stort sett det meste»,
er det lite som minner om et harmonisk hjem.



| Reint vann... en selvfølge? |


Sommervann sørger for at vi kan dusje og bruke oppvaskmaskin. Vaskemaskinen
gikk så klart inn i en dyp depresjon bare dager etter at vi kom under tak. En nostalgisk tur
innom et av Oslos vaskeriet gav oss en påminnelse om hvor heldige vi er som tross
alt kan vaske klær i maskin.Vi har nå fått en lydløs og grønt merket vaskemaskin i hus. 

Det provisoriske tilbygget har til nå rommet vaskerom, en Campi potti og garderobe.
Nå er denne delen av huset tømt og klar for å bygges ferdig. Campi Potti
og den lydløse må plasseres et nytt sted. Det kan se ut til at det må bli 
under åpen himmel.

I begynnelsen av oktober stenges sommervannet.
Vi må bore etter vann før dette. Den gamle brønnen har et dårlig omdømme
i nabolaget. Og vi stoler på nabolaget. Mange er veteraner her, og de vet hvordan 
det er å bo slik vi gjør nå. Men det er en fattig trøst når Campi potti lekker på ubehandlet
betonggulv, få reine underbukser er å oppdrive, man har utviklet et snev av
telefonskrekk etter årets mange nedturer... veien til mål føles lang. 

Men vi har utsikten. Og vi ser at det kommer til å bli bra til slutt. Huset har allerede
sine skjønne sider, og i små øyeblikk av overskudd ser vi for oss hvordan det skal bli
når alt er på plass. 

Vi har også skjønt at det er lov å være slitne når man står i en slik prosess.


Og det viktigste er de to, Theis (5 år)  og Veslemøy (7 år), som overraskende lurer på hvorfor
vi skal bygge mer? Vi har det jo så bra som vi har det?! 

«Mamma, jeg hadde det så bra der vi bodde før, men vet du, 
jeg har det enda bedre nå!»








| Theis og Veslemøy |




Noen småsnutter fra byggeplassen legges ut 
av og til på Instagram Stories.

Les mer

BÆREKRAFTIG RENOVERING / NUMMER TOLV © All rights reserved · Theme by Blog Milk · Blogger